Det mest oppfinnsomme ved den norske panteordningen er ikke panten forbrukeren får igjen, men avgiften produsenten slipper. Miljøavgiften på drikkevareemballasje trappes nemlig ned i takt med hvor stor andel av emballasjen som faktisk kommer i retur - og ved en returandel på 95 prosent eller høyere faller avgiften helt bort for medlemmene i retursystemet.

Belønningen ligger hos produsenten

Det gir bransjen en direkte økonomisk interesse i at du faktisk panter. Et retursystem som ligger like under 95 prosent, betaler miljøavgift på hver eneste enhet det setter på markedet; ett som ligger like over, betaler ingenting. Miljødirektoratet fastsetter returandelen for hvert enkelt retursystem, og Skattedirektoratet vedtar avgiftssatsene på grunnlag av den. Returandelen beregnes for perioden 1. juli til 30. juni året etter, så tallet følges tett gjennom hele året av dem det angår. Grunnavgiften på engangsemballasje kommer i tillegg, og den er uavhengig av returandelen.

Panten som sto stille i over 25 år

Selve pantesatsen lå derimot urørt i mer enn 25 år før den ble satt opp 3. september 2018, til 2 kroner for emballasje på opptil en halv liter og 3 kroner for alt som er større. Bakgrunnen var enkel: prisveksten hadde spist opp verdien av panten, og et beløp som en gang føltes verdt å ta vare på, gjorde det ikke lenger. Infinitum anslo på forhånd at økningen alene ville løfte returandelen til rundt 90 prosent. Mekanismen er den samme som ellers i systemet - pant virker så lenge beløpet er stort nok til at det føles dumt å kaste flasken.

Kilder

Emballasjeavfall fra drikkevarer - Miljødirektoratet
Ny pantesats for første gang på over 25 år - NRK